Jeg beklager at jeg er så utrolig lite flink til å blogge, men jeg har en god unnskyldning, jeg lover! Jeg har nemlig prøvd noe nytt:
Følge med i timene!
Å gud, jeg sitrer av spenning!

…jeg holdt ut i en time med prat om vanndråper, men så var det nok, og jeg fallt tilbake til gamle synder …men ikke skyld på meg. Skyld på facebook! Ikke min feil at det skjer mer der enn i timen…

Ellers er det ikke mye å fortelle. Det går i skole stort sett hele tiden. De siste tre ukene har vært ca slik: skole-middag-lekser-puslespill-soving, hveeeer jævla dag. Har en følelse dypt inn i hjerteroten om at livet mitt er like spennende som en studie av meitemark, og du kan helt sikkert bekrefte at dette stemmer, men før du sier noe som helst: det har komt noe godt ut av dette også – Vi har komt griselangt med puslespillet!!
Og noe annet gøy er at i dag er det bare en mnd igjen til julaften. Jeg G-L-E-D-E-R meg! Skal på førjulsfeiring på Tasta, hos min kjekke storesøster Kakka. Vi skal se polarekspressen, mens vi koser oss med julegodteri. Yay!

Nå sitter jeg på båten fra Sauda til Stavanger. Det er så lite spennende som det er mulig å få det. Jeg kan lett komme på minst 43 ting som er mer spennende enn å sitte akkurat her …ikke det at jeg klager.
Faktisk så var det mer action på legekontoret i Sauda i dag, og det sier ganske mye. Folk går jo helt berserk for å få klørne sine i denne svineinfluensa-vaksinen! Personlig kunne jeg ikke brydd meg mindre… Det gjorde vondt, det gjør fortsatt vondt og jeg måtte vente i eeeeevigheter før jeg fikk komme inn. Hva er attraktivt med det folkens? Absolutt ingenting.
Dessuten har jeg helt sikkert hatt den dritten allerede uten å ha merket det, og er sikkert super-imun, noe som vil si at jeg gjorde det forgjeves. Men det roet hvertfall nervene til mamma, som springer rundt med antibak og tror at vi alle kommer til å dø.

Men over til noe helt annet: jeg googlet Sauda for å lete etter noen lekre bilder av den flotte byen, men det første som kom opp var faktisk mye bedre enn forventet!
Bare ta en titt selv:

Julie og meg (og en gjeng randoms i bakgrunnen) på audition en gang i våre glansdager. Jeg blir varm helt inn i hjerteroten! Julie, jeg savner deg!

“It’s hard to listen to a hard hard heart
Beating close to mine
Pounding up against the stone and steel
Walls that I won’t climb
Sometimes a hurt is so deep deep deep
You think that you’re gonna drown
Sometimes all I can do is weep weep weep
With all this rain falling down”          

    Rain – Patty Griffin

Oi! Jeg snubla plutselig over den sangen i dag. Jeg har ikke hørt den siden sist jeg var i Portugal. Da spilte vertsmammen min den om og om igjen i bilen hele veien frem og tilbake til Spania. Hun hadde fått helt dilla, og sang med av fulle lunger, til tross for at hun ikke fatter en dritt engelsk og uttalte alle ordene helt feil. Haha, det hadde en viss underholdningsverdi, det skal jeg innrømme, men etter et par timer var jeg rett og slett bare jævlig lei…
Uansett fikk dette meg til å savne henne. Takk og lov for at det ikke er sååå lenge til jeg reiser ned dit igjen. Gleder meg!

Jeg er så trøtt, så trøtt. I dag når alarmen ringte for 84. gang, innså jeg at det var nøyaktig 7 min til bussen min gikk, så da ble det plutselig en voldsom fart på meg, til tross for at jeg var for trøtt til å åpne øynene helt opp.
Mot alle odds nådde jeg bussen, kom meg tidsnok til skolen og jeg sitter nå å halvsover til en film om vikingene i en så dårlig start på dagen som eldre historie.
Grunnen til at jeg er så utrolig trøtt i dag kan ha noe å gjøre med gårsdagens  tur til Oslo.  Skulle en snartur innom en lege der, så det ble mye stress med fly og tog for å komme frem og tilbake, i tillegg klarte vi å presse litt shopping inn i timeplanen, og det tar på det. Nå selges høstvarene ut til halv pris overalt i de ulike butikkene, og alle går amok med en gang de kan skimte et tilbudsskilt, så det gjaldt å presse seg frem med albuene og håpe på det beste.
Både jeg og mamma overlevde, og om fem uker returnerer jeg til Oslo, så jeg fikk ikke helt skrekken.
Noe jeg derimot er mer redd for er svineinfluensa-vaksinen! Jeg hater sprøyter og nåler (jada, jeg vet jeg har tatoveringer, men det er ikke det samme…), og jeg har beklagelig nok fått innkallelse til vaksinering, så der må jeg neste uke…
So tell me, er det noen av dere som har tatt vaksinen? Og viktigst av alt: gjør det vondt?

Jeg fikk plutselig fryktelig lyst på julebrus og pepperkaker,
men kanskje det er litt tidlig?

…og der var helga over. Den er absolutt ikke lang nok til å fordøye en hel uke med skole og stress. Jeg er veldig lite klar for å stå opp før syv i morgen for å stresse avsted til skolen. For det første kommer det til å være så grusomt kaldt at jeg kommer til å kle på meg alt jeg har av klær i skapet mitt, for så å dø av varme når jeg endelig kommer frem. Så er det en uendelig rekke med langtrukne skoletimer før vi topper hele dritten med en spanskprøve jeg kommer til å stryke på med glans. Gleder meg til jeg har fått den deilige følelsene av fiasko i boks. Kommer til å bli en gledens dag når jeg får den besvarelsen tilbake… Så for å lade opp til morgendagens hendelser har jeg tilbrakt halve kvelden i senga til Rebecca, der vi hadde en liten jentekveld med sladder, en røyk, godteri, brus og god mat. Etter det antar jeg at jeg er klar til å takle stort sett alt …jeg fikk hvertfall inspirasjon til å rydde klesskapet mitt, og for å si det sånn, det er ikke hver dag det skjer!

Gi meg arbeid som innebærer en kniv eller andre skarpe gjenstander, så får du dette resultatet:

Jeg fikk bra karakter på biologiprøven min.
Det er sol ute.
Det er en time igjen til helg!!!
Livet er herlig!

Jeg er  ca like lykkelig nå som på det bilde, bare litt mindre solbrent…

En og en halv skoledag igjen før helg! Hurra Hurra Hurra!
…litt dumt at jeg ikke fikk plass på den tidllige båten hjem til Sauda, slik at halve helga går til å vente på den neste, men slikt skjer (for å være mer nøyaktig har det skjedd ALLE gangene jeg har reist hjem dette skoleåret).
Alt jeg har igjen å gjøre før jeg skal bruke to hele dager på avslapping (yeah right, jeg mener da jobb og prøvepugging, men jeg slipper hvertfall å sitte på skolen fra kl 8 til 15), er å skrive en historie-innlevering. Det er som en liten dråpe i havet sammenlignet med alt det andre jeg har måttet slite meg gjennom denne uka, så det kommer til å gå lekende lett …viss jeg da ser vekk ifra at jeg og Jarle faktisk har gjort denne innleveringen før, men var dumme nok til å slette den, så alt må gjøres på nytt. Vandrer tankene mine i den retningen blir jeg straks litt mer umotivert.
Blir jeg for umotivert kan jeg heller fokusere på at i kveld skal jeg på konsert på Metropolis før jeg skal hjem til Hillevåg for å ligge i sofaen ilag med Rebecca #1 og Rebecca #2 mens vi koser oss med Hannah Montana, the movie. Det blir koselig!