Begynner å bli rasløs nå som Fredrik har vært borte i tre uker, så kjenner jeg gleder meg skikkelig til han kommer hjem igjen på tirsdag. Dessuten har jeg snart rasert hele leiligheten etter 21 dager på frifot, så det er virkelig på tide at han returnerer. Radiatoren har løsnet fra veggen og smelt i gulvet, vaskemaskinen har sluttet å virke og i dag ble lampa i gangen ødelagt… Har telefonterrorisert vaktmesteren i en uke for å få han til å fikse på elendigheten, uten stort hell.
Hele overtidslønna til Fredrik kommer til å gå til å rette opp alle skadene jeg har påført hjemmet vårt. Han kommer nok til å bli skikkelig fornøyd…

Endelig er boblebadet på plass på terrassen og leiligheten er igjen tom for polske arbeidere som ikke kan kommunisere på et språk som er mulig for meg å forstå. Herlig!

For et par uker siden satte jeg og Fredrik kursen mot Egypt for å nyte litt etterlengtet sol og varme. Sharm el sheik innfridde alle våre forventninger, og vi smeltet bort i åtte dager med stekende sol. Hotellet var nydelig, brunfargen kom endelig på plass og vi koste oss veldig. Bortsett fra en liten matforgiftning, alvorlig solbrenthet og en evig krangling om hvor mange grader airconditionen skulle stå på, så hadde vi en flott tur. Å ankomme Oslo til øsende regn og 12 grader var ikke akkurat en hyggelig hjemkomst, så vi kunne nok godt ha blitt en uke til.

Men etter et par dager begynte brunfargen å flasse av og kroppene godtok den voldsomme temperatur-reduksjonen, så da begynte hverdagen igjen. Jeg har nemmelig fått meg jobb! Det er altså slutt på late dager og avslappende arbeidsløshet, nå er det kaffekoking fra syv til tre, mandag til fredag. Har blitt ansatt som barista i den private kantinen på Yara, der jeg tilbringere dagene med å lage fancy kaffe til advokatene og juristene som jobber der. Er nemmelig proppet fullt av advokatfirma der, noe som utgjør en fantastisk mulighet for meg, som om få måneder skal begynne på jusstudiet. Smisker alt jeg kan og tolererer å bli kalt ting som snuppa, tuppa og rypa, et ord jeg trodde hadde gått ut på dato for flere tiår siden. Vi får alle krysse fingrene for at det kommer noe godt ut av dette, bortsett fra lønningene.

Men det er ikke bare jobb det går i. Har også mye planlegging å gjøre, for om bare tre uker skal jeg og Fredrik ut å reise igjen. Denne gangen går turen til Paris, og siden vi bare skal være borte i fem dager må vi på forhånd pønske ut hva vi skal få presset inn av aktiviteter når vi er der, bortsett fra å drikke oss drita på fransk vin og titte på eiffeltårnet. Gleder meg så mye at jeg knapt sover om nettene. Paris, dere! PARIS!

Men fire måneder er vel også nødvendig nå, etter fire ukers ensomt slit på Catch, der jeg har pratet om været med damer på 60+ i 8 timer hver dag. Hodet mitt føles tomt. Jeg kan nok erklæres sosialt tilbakestående og bruke hele lønna på terapi for at jeg skal komme tilbake til det normale igjen. Men nå er det bare to uker igjen før jeg og Fredrik pakker koffertene og setter kursen mot Egypt og 30/40 varmegrader, og allerede på lørdag skal vi avgårde til Tønsberg for å hoppe i fallskjerm igjen, så det er mye å glede seg til! Var på Voss og hoppet tidligere i år, så jeg har blitt helt frelst. Så kjære mamma, jeg ønsker meg fallskjermlappen til jul!

En gladnyhet midt oppi alt stresset er at det var ikke dommedag i går allikevel! Innmari greit egentlig, har jo ikke tid til sånn, har for mye lekser.

Ellers er det lite spennende å komme med. Alle tripper rundt og er rastløse og utålmodige med å bli ferdig med skolen. Oppmøtet i timene har sunket drastisk, og på fredag var vi bare 5 stk i 3C som klarte å dra oss avgårde til Sonans. Alle er trøtte og slitne nå, så godt det bare er snakk om en liten måned til, så er alt over!

Men utenom skolen har det faktisk skjedd en ting og to. Dere har jo tidligere fått bildeoppdateringen fra både Barcelona og Hvaler, der jeg var i påsken, en liten oppsummering av min russetid og ellers har tiden gått med til jobb, barnevakt for både barn og hunder, og innmari mye grilling. Har jo hatt nydelig vær i lange tider, så Fredriks filosofi har vært at når man har mulighet, ja, da griller man alle måltider. Så livet er fortsatt fint her i Oslo, og til tross for litt regn i dag, så er sommeren rett rundt hjørnet nå. Skal bli herlig!