Juleferie!

Nå er det mandag, første og siste skoledag denne uka, før juleferien! Herlighet, det skal bli nydelig! I natt setter Rebecca og jeg kursen hjemover for å feire jul der. Vi brukt en evighet på å måke snø i går for å få løs bilen til Rebecca, for hjem, det skal vi! Vi kledde på oss etter alle kunstens regler, men til tross for at Rebecca jobber på en skobutikk, har vi ikke et eneste brukbart par med vintersko. Vi endte derfor opp med å ta på oss høyhælte støvletter, fordi de var de eneste vi kunne finne som gikk høyt nok opp på foten til at det ikke ramla snø nedi.
Når alt dette var unnagjort måtte vi over til naboen for å låne spade og snømåke, så var det bare å sette i gang. Det tok ikke særlig lang tid før vi ble demotiverte og iskalde, men vi klarte sånn omtrent å grave ut den kjære bilen til Rebecca. Da var det duket for en røykepause, så vi gikk opp til veien, for hvile oss litt der. Og alle som klager på at det er dårlig å røyke: i dette tilfellet var det faktisk bra! Hadde vi ikke gått for å ta den røykepausen hadde vi aldri sett mannen som kjørte forbi i mini-måke-maskinen sin, og som etter ivrig kroppsspråk fra Rebecca sin side, bestemte seg for å stoppe å høre hva vi trengte hjelp med. Etter litt overtalelse, og store mengder smil og sjarm øsende ut fra Rebecca og meg, måkte han like godt hele parkeringsplassen vår. Hah, det var sikkert våre vakre sko som sjarmerte han i senk. Ikke kom her å si at å måke snø i høyhælte støvletter ikke har sine fordeler!
Men uansett, snøen forsvant, bilen kom seg løs og vi er klare til å sette kursen mot Sauda om intet mindre enn …ca 16 timer! Yay!
Og det må jeg ikke glemme! Når vi gikk for å levere tilbake snømåka og spaden hos våre hyggelige naboer, spurte nabokona, når vi sto i døra, kalde som to ispinner og skikkelig slitne: “…om dere liker kake?”
Rebecca var ikke sen til å skrike, på en så diskré måte som skriking kan gjøres, at JA, det gjør vi så visst! Så da fikk vi med oss en hel kake som hun hadde bakt, for spise den selv kunne de ikke, man ble feit av slikt!

Rebeccax2 & Linda

24. november

Jeg beklager at jeg er så utrolig lite flink til å blogge, men jeg har en god unnskyldning, jeg lover! Jeg har nemlig prøvd noe nytt:
Følge med i timene!
Å gud, jeg sitrer av spenning!

…jeg holdt ut i en time med prat om vanndråper, men så var det nok, og jeg fallt tilbake til gamle synder …men ikke skyld på meg. Skyld på facebook! Ikke min feil at det skjer mer der enn i timen…

Ellers er det ikke mye å fortelle. Det går i skole stort sett hele tiden. De siste tre ukene har vært ca slik: skole-middag-lekser-puslespill-soving, hveeeer jævla dag. Har en følelse dypt inn i hjerteroten om at livet mitt er like spennende som en studie av meitemark, og du kan helt sikkert bekrefte at dette stemmer, men før du sier noe som helst: det har komt noe godt ut av dette også – Vi har komt griselangt med puslespillet!!
Og noe annet gøy er at i dag er det bare en mnd igjen til julaften. Jeg G-L-E-D-E-R meg! Skal på førjulsfeiring på Tasta, hos min kjekke storesøster Kakka. Vi skal se polarekspressen, mens vi koser oss med julegodteri. Yay!

28. september

…og så var det mandag igjen. Jeg er trøtt, kald og drittlei av skole før første time er over, men det hører vel egentlig med til mandagen.
Har hatt en slitsom helg med jobb, så nå er jeg klar for ferie, ikke skole! Heldigvis bare fire skoledager igjen, så har jeg fri en hel uke! Det skal bli DEILIG!
…men før vi kommer oss dit har jeg to prøver og en innlevering som må gjøres. Så planen i dag er å komme meg hjem til sofaen så fort skolen er over (selv om Ruben og jeg egentlig har planlagt joggetur da…), koke litt kakao og krype under en haug med tepper, for så å gå igang med leksene.  
Og viss jeg er så flink at jeg klarer å være ferdig til halv 8, så blir det kanskje en tur innom Intro også. Er utrolig mange folk der i kveld som jeg ikke har sett på evigheter, for hele gjengen har blitt bitt av folkehøyskole-basillen, og befinner seg derfor på alle kanter av landet. Hadde hvertfall vært gøy å stikke innom en tur, om så bare for å ta en røyk med Christian som jeg seriøst ALDRI får sett lenger! Det er ikke såå langt fra Bryne til Stavanger, så Christian, vi må skjerpe oss!

Annet som er nytt er at nå er det bare 3 dager til min kjære storesøster returnerer til Norge. Jeg gleder meg!
Hun skal flytte til Stavanger, så viss hun takler bylivet litt bedre denne gangen enn sist gang hun forsøkte kan vi få det veldig gøy!

Kakka <3

Minha mana!

Dumme dumme dumme dumme dumme dumme Kakka! Om under en uke er hun på vei til England for å klappe på hester, mens jeg sitter igjen her i Norge med sosiologi-fagdager og matteprøver. Jeg ser absolutt ingen rettferdighet i det. Ikke det at jeg har et brennende ønske om å sitte et halvt år på en hest i England, det er ikke det det går på. Jeg vil ha storesøsteren min her hos meg! Hvertfall ikke langt borte i utlandet slik at jeg ikke får se henne før jul, eller der det koster balle å ringe henne bare for å skravle litt. Ååå, jeg kommer til å grine som en gal på søndag!

Bare se på oss, Kakka. Ikke kom her å si at du ikke kommer til å savne dette!

All you need is love. But a little chocolate now and then doesn’t hurt.
- Charles M. Schulz -

(Kjære mamma, viss du har lyst til å være litt snill en dag så mottas melkesjokolade i posten med et stort takk!)

Ellers, hva er det å si?
Helgen er over så nå sitter jeg her igjen, klar for en lang dag med skole. Jeg var faktisk flink i går til å gjøre lekser, men fant ut i dag tidlig at jeg hadde glemt å gjøre leksene til faga jeg faktisk har i dag. Imponerende…
Ellers fikk jeg tid til en liten middagsdate med min kjære storesøster Kakka, som om under en uke flyr avgårde til England for å studere til å bli ridelærer eller noe i den duren. Vi skulle liksom si hade for det er ikke sikkert jeg får se henne igjen før hun reiser, men vi utsatte det igjen, for vi var helt enige om at: joda, vi ser hverandre hvertfall en gang til før avreisedagen …selv om hun bor i Suldal og jeg bor i Stavanger! ÅÅÅ, jeg kommer til å savne henne!
Kakka & Orken på ridetur i Egypt

Tyrkia, tatoveringer og en (litt for) stor familie på ferie

Ida & Juanita

Nå er jeg endelig tilbake i Norge igjen, etter en varm, slitsom og veldig kjekk uke i Tyrkia. Fikk tid til både, shopping, soling, sjekking av Tyrkiske gutter, bading, tatovering og mye liv og røre. Og det siste punktet der var ikke akkurat overraskende, for sånn blir det når du drar med deg ti stk fra familien min til fjerne, eksotiske strøk.
Tatoveringen min er vel det eneste som kanskje kom litt ut av det blå. Det var ikke planlagt, men med en gang reisefølget mitt påstod at jeg aldri ville våge det, da måtte jeg jo (eller som Fartein som fint satte ord på det “Ja, når Linda egentlig ikke får lov, det er da hun har lyst. Trass-alderen kaller vi det. Andre var ferdige med den når de var 7, Linda henger litt etter.)
Så jeg sprintet inn på en tattoo-sjappe i Alanya og kom ut igjen med tre vakre stjerner på underarmen.
Mens jeg ventet på å få komme inn var jeg så redd at jeg nesten gråt. Sjefen for tatto-studioet sprang på butikken ved siden av å kjøpte iste i et forsøk på å roe meg ned. Han ble faktisk med inn når jeg skulle tatoveres også. Han fortalte at han pleide vanligvis ikke gjøre det, men i dag måtte han, for han gledet seg til å se meg gråte. Heldigvis kom det ikke så mye som en tåre, for det gjorde ikke det minste vondt. Tatoveringer er oppskrytt. Han ble nok litt skuffa, men jeg endte nå opp med mailen hans og et løfte om at han skulle komme å hilse på meg når han kom til Norge om 3 mnd. 
Jeg glemte å nevne at da er jeg i Portugal…