15 juni

I dag er det kun 11 dager til Julie, Hanna og de andre norske jentene kommer hjem igjen. Gjett om jeg gleder meg! Min fantastiske bestevenn er snart tilbake her hos meg. Det bare MÅ bli digg!
Og det er kun 1mnd og 1 dag til jeg reiser ned igjen. Har begynt å forberede meg allerede. Portugisisken min trenger en smule oppfriskning. Jeg sier ikke at det ikke er kult å sitte der nede å ikke fatte en dritt, mens alle rundt deg får gangsperr i både armer og ben pga overentusiastisk tegnespråk, men jeg tenker at for å ikke stryke i språkfag når jeg begynner på skolen igjen til høsten, så kunne det være en tanke å lære seg mer enn at ”sim” betyr ja og ”não” betyr nei, selv om du kan komme langt med det også.
Ellers er det egentlig lite å fortelle fra livet på Storhaug. I dag skinner sola, men det er grisekaldt så jeg har ikke engang klart å tvinge kroppen til å bevege seg ut på trappa i to min for å ta en røyk. Planen for i dag er mangelfull, men skal vel alltids finne på noe. Har vært hjemme i Tengesdal noen dager nå, så er ganske deilig å være tilbake i byen, så plan eller ikke, jeg koser meg. Hjemme ble jeg sendt til fjells for å hjelpe pappa å bygge hytte. Takk og lov for at jeg ble flydd opp, jeg slet nok med å gå ned. Jeg har rett og slett ikke tær igjen! De er bare store blåmerker som forteller meg at fjelltur er synonymt med idioti. For å si det sånn så snør det i helvete før jeg drar opp dit igjen…