Lindas portugisiske drømmeverden

februar 8, 2009 · 2 Kommentarer

Jeg fryser, jeg fryser, jeg fryser. Dessuten mista jeg bussen til Sandnes. Kom på et minutt før den gikk at jeg kanskje burde gå snart, og da hadde jeg ikke kledd meg og stelt meg ennå. Og så går jeg jo på krykker, og da går det ikke så fort. Hadde det vært sommer derimot, da kunne jeg ha gått hele veien til Sandnes uten å klage, nå klarer jeg ikke engang å opparbeide nok motivasjon til å ta fatt på veien til nærmeste busstopp.
Så nå ligger jeg bare i sofaen, spiser sjokolade og  later meg. Kommer sikkert til å få kjeft om ikke så lenge for at jeg ikke er på intro, men det kan jeg alltids takle. Ellers er det bare å sette mobilen på lydløs.
Det er sikkert like greit å bare være hjemme i dag uansett, for jeg fant et bilde jeg fikk av Julie i fjor, så jeg ble fryktelig sentimental igjen. Like greit at all sutringen min kun går utover meg, istedet for alle de uvitende stakkarene på Intro.

til-linda

Kategorier: Bilder · Venner

februar 8, 2009 · Skriv en kommentar

Jeg hører på trist musikk og da blir jeg sentimental.

bilde-72

I miss how things used to be

Kategorier: Bilder

3 mnd og 2 dager til jeg reiser til Portugal igjen

februar 8, 2009 · Skriv en kommentar

Jeg er trøtt. Skikkelig trøtt. Men har ikke lyst til å legge meg helt ennå. Har uansett ingen planer i mårra, så jeg kan ligge å dra meg hele dagen viss jeg føler for det.
Akkurat i dette øyeblikket skulle jeg egentlig vært i Oslo med Rebecca, men pga mitt mongo kne kunne jeg ikke reise. Fristet ikke å humpe rundt på festival på krykker. Har prøvt det før, det gikk ikke særlig bra.
Så istedet for Oslo ble det middag hos Jon. Og faktisk, det var over all forventning. Jon kan faktisk lage mat! God mat! Jeg er imponert!
Ellers har jeg lite nytt å fortelle fra livet på Lura. Det rusler og går. Alt er bra bortsett fra krykker og snø. Dårlig hver for seg, ennå verre sammen. Rett og slett en fryktelig farlig kombinasjon. Hvertfall for sånne som meg som har en så stor mangel på balanse og stødighet at verden aldri har sett maken.
Men ja, livet er uansett herlig, for nå nærmer vi oss min retur til Portugal. Halleluja, det blir så bra! Ikke lenge igjen nå. 3 mnd er jeg der igjen. Er du misunnelig? Det bør du være! Det blir kanon!

dscf16941
n874375025_3031759_3113hpim1036

 

 

 

 

 

 

 

 

“God it’s so painful when something that’s so close
is still so far out of reach”

Jeg savner dere sånn. Kan ikke dere alle bare komme å flytte inn hos meg?

Kategorier: Portugal · Venner