17. juni

Gratulerer med dagen Ruben!
I dag fyller min kjære bestevenn, Ruben, 18 år. Den lille gutten jeg delte pult med på ungdomsskolen begynner å bli stor!
Så kl 17.00 braker det løs med selskapsfeiring i min og Rebecca sin lille hybel på Storhaug. Så fort Becca kommer hjem fra jobb skal vi ned til byen for å handle kakeingredienser, pakke og annet partystasj. Dette blir bra!
Annet som skjer om dagene er at sykemeldingen min er øyeblikk over og i morgen skal jeg tilbake på jobb. Gleder meg! Dagene kan bli litt lange når jeg bare går rundt å trasker uten å gjør noe konstruktivt. Har faktisk savna bygg-en-bjørn, så det kommer til å bli skikkelig koselig å komme meg tilbake dit til alle de megabra folka og alle de søte bamsene. Hehe!

15 juni

I dag er det kun 11 dager til Julie, Hanna og de andre norske jentene kommer hjem igjen. Gjett om jeg gleder meg! Min fantastiske bestevenn er snart tilbake her hos meg. Det bare MÅ bli digg!
Og det er kun 1mnd og 1 dag til jeg reiser ned igjen. Har begynt å forberede meg allerede. Portugisisken min trenger en smule oppfriskning. Jeg sier ikke at det ikke er kult å sitte der nede å ikke fatte en dritt, mens alle rundt deg får gangsperr i både armer og ben pga overentusiastisk tegnespråk, men jeg tenker at for å ikke stryke i språkfag når jeg begynner på skolen igjen til høsten, så kunne det være en tanke å lære seg mer enn at ”sim” betyr ja og ”não” betyr nei, selv om du kan komme langt med det også.
Ellers er det egentlig lite å fortelle fra livet på Storhaug. I dag skinner sola, men det er grisekaldt så jeg har ikke engang klart å tvinge kroppen til å bevege seg ut på trappa i to min for å ta en røyk. Planen for i dag er mangelfull, men skal vel alltids finne på noe. Har vært hjemme i Tengesdal noen dager nå, så er ganske deilig å være tilbake i byen, så plan eller ikke, jeg koser meg. Hjemme ble jeg sendt til fjells for å hjelpe pappa å bygge hytte. Takk og lov for at jeg ble flydd opp, jeg slet nok med å gå ned. Jeg har rett og slett ikke tær igjen! De er bare store blåmerker som forteller meg at fjelltur er synonymt med idioti. For å si det sånn så snør det i helvete før jeg drar opp dit igjen…

14. Juni

Beklager, beklager, beklager! Det er virkelig evigheter siden jeg har blogget sist, til tross for at jeg har vært nede i Portugal igjen. Jeg har bare hatt en travel, internettløsperiode, så jeg har rett og slett ikke komt på det. Men nu er jeg tilbake , kjære dere. Og om intet mindre enn en mnd og to dager reiser jeg ned til Porto igjen, for å tilbringe tre deilige uker ilag med vertsfamilien min.
Da skal jeg gjøre det jeg kan for å holde dere oppdatert på alt som skjer, viss jeg klarer å komme meg ned dit levende da… Jeg skal tross alt reise HELT aleine, noe jeg aldri har gjort før. Kan bli spennende å se hvordan det går.
Kryss fingrene deres for meg og ønsk meg lykke til!

Vi snakkes!

11. april

Ja, jeg vet at det er evigheter siden jeg skrev sist, men kan ikke akkurat skryte på meg verdens mest spennende liv, så det hadde uansett ikke vært mye å lese om.
Livet mitt består for det meste av jobb, jeg jobber da altså på build-a-bear på kvadrat. Morro det, uten tvil. Jeg får betalt for å være barnslig, ingenting feil med det.
Så har det også vært litt flytting på timeplanen den siste tiden. For et par uker siden flyttet jeg inn i en ny leilighet på Storhaug og i morgen flytter Rebecca inn. Det kommer nok til å bli meget bra!
Og når vi først snakker om Rebecca: I går skulle vi på kino så hun kom å henta meg hjemme i Tengesdal. Jeg er ikke helt sikker på hva som skjedde for alt gikk så fort, jeg husker bare at vi hylte og så smalt bilen inn i en fjellvegg. Akkurat der og da var vi begge i sjokk, så vi satt bare å lo og lo og lo, men etter en stund begynte vi å kjenne at ikke alt var som det skulle. Kneet til Rebecca var ødelagt, ryggene og ribbeina våre fikk seg skikkelig bank og ca alle andre steder på kroppen kjennes ut som et digert blåmerke, og det å trekke pusten, herregud så vondt!  Begge to er grusomt egne, så ingen av oss ville til legen, selv om jeg angret litt i natt når kroppen min begynte å skrike etter sterke smertestillende når jeg prøvde å finne en stilling som minnet om behagelig. Men men, det ordner seg nok. Dessuten så er det ikke alle som kan skryte av at de har barske blåmerker på magen…

Men over til litt mer positive ting:
Det er under en mnd til bryllupet til Christian og Victoria,
og det samme gjelder turen til Portugal! Jeg GLEDER meg

Men nå er det tid for mat, så jeg må gå,
Snakkast!

Notabene

Jeg har fått jobb! Nå kommer antall timer med The O.C. til å minke betraktelig, for jeg nærmer meg faktisk noe som kan minne om et normalt liv igjen. Det føles deilig!

Nordmenn, biler og snø

Jeg beklager det tar litt tid mellom hver gang jeg blogger, men til mitt forsvar må jeg si at jeg har brukt de siste dagene på å komme over en rekke meget traumatiske opplevelser og har derfor ikke hatt tid eller energi til å oppdatere dere her.
Det hele startet natt til tirsdag. Jeg var skikkelig, skikkelig høy på kaffi så det var helt nyttesløst å prøve å sove. Så jeg spant rundt i leiligheten, ommøblerte, tok oppvasken, vaska klær, skrubba dusjen og spilte yatzy med meg selv (og bare for å gjøre det klart: å ommøblere på en fot er ikke for nybegynnere). Etter jeg hadde holdt på med dette i noen timer klarte jeg endelig å sovne. Da var kl ca 5. Tre timer senere rulla jeg ut av senga i skrekk for telefonen som plutselig hadde begynt å vibrere under puta. Det i seg selv hadde vært en dårlig nok start på dagen, men det ender ikke der. Jeg kom meg noe motvillig ut i dusjen og inn i en kjole, tights og joggesko før jeg oppdaga at jeg måtte skynde meg nå viss jeg skulle rekke bussen. Jeg hadde ikke tatt meg bryet med å kikke ut av vinduet for å sjekke hvordan været var før jeg kledde på meg. Så i det jeg humpa ut dørene på krykkene havna jeg rett i en liten haug med snø. Jeg var allerede sent ute, så jeg kunne ikke gå tilbake å skifte, så jeg vassa meg gjennom snøen i mitt meget praktiske vinterantrekk… Men jeg skulle ikke ha bekymra meg for om jeg kom til å rekke bussen. For å si det sånn: hadde jeg komt en time for sent hadde det også gått greit. Det var kaos i trafikken, så det var kun et lite antall busser som faktisk kom seg frem dit de skulle. Hva er det med kombinasjonen nordmenn+bil+snø s0m er så fryktelig vanskelig? Vi bor lang, langt nord og snø er ikke akkurat ukjent for oss. Hvorfor har vi da ikke lært å kjøre når det snør?

Etter en lang, kald ventetid på bussen frå Lura til Sandnes, og det hele om igjen når jeg skulle ta bussen videre fra Sandnes til Ganddal, kom jeg endelig fram. Jeg hadde en legetime hos min kjære lege for å sjekke hvordan det stod til med mitt mongo kne. Det var ikke mye nyttig som kom ut av det, så min store innsats for å komme meg dit var så absolutt ikke verdt det. Legen kunne ikke gjøre stort, for det var for fullt av blod og gørr, men bare for syns skyld, eller rett og slett for å gjøre dagen min litt verre enn den allerede var så torturerte han meg i sikkert ti min med å knekke og brekke og klemme og trykke på mitt stakkars, allerede svært mishandla kne,  bare for å så si ”det er umulig å gjøre noe nå, ikke belast foten og kom heller tilbake om to uker”. Årrh. Jeg er drittlei krykker allerede. Dessuten skal jeg begynne på jobb på onsdag, så da er det ikke snakk om å bruke de. Jeg får heller se ut som en halt hemmis.
Men nå er det tid for mat, så jeg får heller fortelle resten senere. Snakkast!

Slenger med et bilde av meg, drømmemannen min og mine desidert beste krykker. Hvor har dere blitt av?

Jeg fryser, jeg fryser, jeg fryser. Dessuten mista jeg bussen til Sandnes. Kom på et minutt før den gikk at jeg kanskje burde gå snart, og da hadde jeg ikke kledd meg og stelt meg ennå. Og så går jeg jo på krykker, og da går det ikke så fort. Hadde det vært sommer derimot, da kunne jeg ha gått hele veien til Sandnes uten å klage, nå klarer jeg ikke engang å opparbeide nok motivasjon til å ta fatt på veien til nærmeste busstopp.
Så nå ligger jeg bare i sofaen, spiser sjokolade og  later meg. Kommer sikkert til å få kjeft om ikke så lenge for at jeg ikke er på intro, men det kan jeg alltids takle. Ellers er det bare å sette mobilen på lydløs.
Det er sikkert like greit å bare være hjemme i dag uansett, for jeg fant et bilde jeg fikk av Julie i fjor, så jeg ble fryktelig sentimental igjen. Like greit at all sutringen min kun går utover meg, istedet for alle de uvitende stakkarene på Intro.

Jeg hører på trist musikk og da blir jeg sentimental.

I miss how things used to be

3 mnd og 2 dager til jeg reiser til Portugal igjen

Jeg er trøtt. Skikkelig trøtt. Men har ikke lyst til å legge meg helt ennå. Har uansett ingen planer i mårra, så jeg kan ligge å dra meg hele dagen viss jeg føler for det.
Akkurat i dette øyeblikket skulle jeg egentlig vært i Oslo med Rebecca, men pga mitt mongo kne kunne jeg ikke reise. Fristet ikke å humpe rundt på festival på krykker. Har prøvt det før, det gikk ikke særlig bra.
Så istedet for Oslo ble det middag hos Jon. Og faktisk, det var over all forventning. Jon kan faktisk lage mat! God mat! Jeg er imponert!
Ellers har jeg lite nytt å fortelle fra livet på Lura. Det rusler og går. Alt er bra bortsett fra krykker og snø. Dårlig hver for seg, ennå verre sammen. Rett og slett en fryktelig farlig kombinasjon. Hvertfall for sånne som meg som har en så stor mangel på balanse og stødighet at verden aldri har sett maken.
Men ja, livet er uansett herlig, for nå nærmer vi oss min retur til Portugal. Halleluja, det blir så bra! Ikke lenge igjen nå. 3 mnd så er jeg der igjen. Er du misunnelig? Det bør du være! Det blir kanon!

 

 

 

 

 

 

 

 

“God it’s so painful when something that’s so close
is still so far out of reach”

Jeg savner dere sånn. Kan ikke dere alle bare komme å flytte inn hos meg?

Arbeidsløs og glad

Jeg er igjen arbeidsløs. På eget initiativ. Jeg sa opp jobben på spar, for jeg fant ut jeg heller ville sitte hjemme å gro fast i sofaen enn å tilbringe et halvt år som en ansatt der. Så det var takk og farvel til min karriere på spar, Halleluja!

Men jeg har ikke tenkt å ligge helt på latsiden selv om jeg er ferdig med spar. Jeg  SKAL finne meg en ny jobb… snart.
Skal kaste meg over ledig stilling annonsene på finn.no om ikke lenge, kjære dere. Først skal jeg bare se ferdig de to neste sesongene av o.c….

Og forresten! Gratulerer (litt på etterskudd) med 20års dagen, Victoria!