Der var helga over, og jeg er tilbake på skolen.
Jeg hadde satt på syv alarmer i går før jeg gikk og la meg, sånn at jeg var sikker på at jeg skulle komme meg opp i tide, men jeg klarte fortsatt å trykke på slumreknappen på samtlige i en hel time, og jeg endte opp med å måtte løpe rundt i leiligheten for å gjøre meg klar og for å samle sammen alle bøkene mine, før jeg kasta meg ut døra for å rekke bussen. Tro det eller ei, jeg kom meg frem i tide!

Så nå sitter jeg i sosiologien, lytter med et halvt øre, skriver blogg, legger kabal og skriver en liste over alt jeg må huske å pakke med meg til Spania. For om en uke på denne tiden er jeg på vei nedover til sydligere strøk! Det er ikke akkurat imponerende varmt der nede nå, men bare et par grader opp hjelper. Jeg er lei av å fryse! Og turen kommer uansett til å bli fantastisk! Det er tross alt snakk om litt over 30 elever fra St. Olav som skal ned å plukke stein og grave i sand i Pyreneene… Du kjenner nok at det sitrer litt i kroppen av misunnelse nå? Jaok.. Kanskje ikke, men jeg tror uansett turen blir flott! Alt er bedre enn vanlig skole, for jeg merker at jeg er så lei nå, at jeg trenger litt avveksling for å holde motivasjonen oppe gjennom alle disse prøvene og leksene vi hele tiden må igjennom.
Og når vi kommer hjem fra Spania, så er det vinterferie. Tenk på det du! 2 uker uten skole. Det kommer til å blir N-Y-D-E-L-I-G.
Og ikke nok med det, men om 1 og en halv mnd, eller noe i den duren, så setter jeg kursen tilbake til Portugal!

Hva er greia med søndager?

Vi har fri og alt er flott og fint, men det føles liksom ikke helt bra. Innerst inne husker du på at i morgen er det mandag, ny uke, nye lekser, nye prøver og 5 hele dager med skole før helga er her igjen. Blir jo utslitt bare ved tanken jo…

Men for å ikke bli for umotivert her: det er kun snakk om 4 slike søndager til før jeg og resten av geofag-klassen min reiser avgårde til Spania, for å grave i sand i en uke, og så har vi en ukes vinterferie.  Jeg gleder meg!

Det er ikke akkurat lenge siden juleferien, kun snakk om en uke, men siden lærerne tydeligvis har brukt hele den flotte høytiden på å planlegge nye torturmetoder som de kan bruke på oss stakkars studenter, så skal det bli godt med en pause.

Og siden jeg nå først er i gang med nedtellingene mine, så må jeg også slenge inn det at det bare er noen mnd igjen før jeg på nytt setter kursen mot Portugal. Denne gangen har jeg med en slask av en lillesøster i bagasjen, men bra blir det nok uansett. Gleder meg som aldri før! Jeg savner alle sammen så utrolig mye, og for å ikke snakke om tanken på litt høyere temperatuerer! At jeg ikke har fryst til døde i dette ubarmhjertige landet vårt er et under i seg selv, så det skal bli deilig å komme til et sted der du ikke får frysninger på ryggen av å bare tenke tanken på å gå utenfor døren …Eller i mitt tilfelle: bare en tur inn på kjøkkene er nok til å gi meg angst og ikke minst frostskader. Vi har ingen form for oppvarming der, så glemmer du å sette mat inn i fryseboksen igjen, så gjør det ingenting, for den fryser like fint akkurat der den står. Å gud, det er en fryd med norsk vinter!

Akkurat nå skulle jeg ønske jeg var der, istedet for på jobb langt ute på fjorden, i mange minusgrader!

Jeg beklager at det blir så mye innlimte sangtekster og bilder fra google, men jeg har ikke ro i sjela til å skrive blogger for tiden. Men bare vent. Det kommer nok snart!

What Did You Do To Me

It’s what you hide away
things you never cared to say
you think I’m strong, and don’t get me wrong
but I’m nothing, nothing on my own

So now you wanna be mine
you just don’t want to all the time
here’s the deal,
you’ve gotta want me for real,
‘coz time is such a selfish thing to keep

Minor Majority

Dagens lærepenge til meg selv:

Når en lærer sniker seg bak deg i et øyeblikk der du virkelig ikke følger med, du er heller dødelig opptatt av en samtale på facebook, og han spør “Linda, er virkelig facebook mer spennende enn det jeg har å si?”, da tenker du deg om før du svarer, og du roper hvertfall ikke ut “JA” før det har gått et kvart sekund. Det er nemmelig dumt, veldig dumt.
Og viss du får det hyggelige spørsmålet “Linda, kan ikke du forklare vannets kretsløp for klassen?”, da svarer du “Ja, selvfølgelig”, ikke si noe som ”Nei, vææær så snill, jeg har ikke lyst…” Det er nemmelig dumt det også, veldig dumt.
Men sånn kan skje den beste. Det er tross alt fredag, jeg er trøtt, klar for helg og super stressa på grunn av en prøve jeg ikke har fått lest skikkelig til. Å! Jeg vil ha ferie, sol og sommer. Jeg vil ha Portugal!

Ekte kjærlighet – Porto, Portugal

“Someone falls to pieces
Sleeping all alone
Someone kills the pain
Spinning in the silence
She finally drifts away
Someone gets excited
In a chapel yard
And catches a bouquet
Another lays a dozen
White roses on a grave
Yeah…

And to be yourself is all that you can do
Hey…
To be yourself is all that you can do

Someone finds salvation in everyone
Another only pain
Someone tries to hide himself
Down inside himself he prays
Someone swears his true love
Until the end of time
Another runs away
Separate or united
Healthy or insane”

Be yourself – Audioslave

Juleferie!

Nå er det mandag, første og siste skoledag denne uka, før juleferien! Herlighet, det skal bli nydelig! I natt setter Rebecca og jeg kursen hjemover for å feire jul der. Vi brukt en evighet på å måke snø i går for å få løs bilen til Rebecca, for hjem, det skal vi! Vi kledde på oss etter alle kunstens regler, men til tross for at Rebecca jobber på en skobutikk, har vi ikke et eneste brukbart par med vintersko. Vi endte derfor opp med å ta på oss høyhælte støvletter, fordi de var de eneste vi kunne finne som gikk høyt nok opp på foten til at det ikke ramla snø nedi.
Når alt dette var unnagjort måtte vi over til naboen for å låne spade og snømåke, så var det bare å sette i gang. Det tok ikke særlig lang tid før vi ble demotiverte og iskalde, men vi klarte sånn omtrent å grave ut den kjære bilen til Rebecca. Da var det duket for en røykepause, så vi gikk opp til veien, for hvile oss litt der. Og alle som klager på at det er dårlig å røyke: i dette tilfellet var det faktisk bra! Hadde vi ikke gått for å ta den røykepausen hadde vi aldri sett mannen som kjørte forbi i mini-måke-maskinen sin, og som etter ivrig kroppsspråk fra Rebecca sin side, bestemte seg for å stoppe å høre hva vi trengte hjelp med. Etter litt overtalelse, og store mengder smil og sjarm øsende ut fra Rebecca og meg, måkte han like godt hele parkeringsplassen vår. Hah, det var sikkert våre vakre sko som sjarmerte han i senk. Ikke kom her å si at å måke snø i høyhælte støvletter ikke har sine fordeler!
Men uansett, snøen forsvant, bilen kom seg løs og vi er klare til å sette kursen mot Sauda om intet mindre enn …ca 16 timer! Yay!
Og det må jeg ikke glemme! Når vi gikk for å levere tilbake snømåka og spaden hos våre hyggelige naboer, spurte nabokona, når vi sto i døra, kalde som to ispinner og skikkelig slitne: “…om dere liker kake?”
Rebecca var ikke sen til å skrike, på en så diskré måte som skriking kan gjøres, at JA, det gjør vi så visst! Så da fikk vi med oss en hel kake som hun hadde bakt, for spise den selv kunne de ikke, man ble feit av slikt!

Rebeccax2 & Linda

So this is christmas

Kun to uker igjen til jul!
Noen i klassen min nevnte i dag at de ikke hadde et fnugg av julestemning. Hvilken verden lever de i?
Det har snødd (hvertfall hjemme i Tengesdal), du finner julepynt, julemat, juledill og juledall overalt hvor du snur deg. Jeg bor faktisk ved siden av juletremarkedet, der de har verdens største oppblåsbare julenisse. Hihi, kommer i god stemning bare av å titte ut vinduet  jo! …så julestemning er ikke noen mangelvare hos meg hvertfall. Ikke hos min kjære samboer Rebecca heller som insisterte på å dekke hver centimeter av stuearealet vårt med julepynt (ok, jeg var kanskje like ivrig som henne, men uansett…).
Og i hele går gikk jeg rundt å nynnet på Askepot-sangen, mens jeg spiste hjemmebakte julekaker og planla de siste gaveinnkjøpene før julefeiringen setter i gang i Tengesdal.

JEG GLEDER MEG SÅ SYKT!

7. desember

Jaok, så har jeg ikke blitt hakket bedre til å blogge. Jeg er rett og slett skremmende slakk på det feltet, men det har sin naturlige forklaring: det er kaldt (noe som resulterer i at jeg blir lat og tiltaksløs), jeg er skolelei (altså drittlei av å skrive) og det er en million ting som må gjøres før jul (og da er ikke blogging høyt oppe på prioriteringslista). Men nå sitter jeg i sosiologien, har hellt innpå en liter kaffi, har holdt på å sovne 14 ganger, og har beklagelig nok fortsatt 50 min igjen av timen. Føles som om jeg allerede har vært her i et halvt døgn. Kan ærlig si at mandag ikke er min favorittdag.
En grunn til at denne mandagen er hakket verre enn til vanlig, kan være fordi jeg og Rebecca var i Oslo fra torsdag til søndag, i en leilighet med 5 sprø gutter, og at det hele tiden skjedde så mye at det var liten tid til soving. …okay, det skjedde ikke noe HELE tiden. Fifa teller ikke som en aktivitet. Det kan kun klassifiseres som fritidsproblemer av ytterste grad. Dette etter en nøye studie over flere timer, der mitt største problem var å holde meg våken, siden fifa-entusiastene tydeligvis ikke kryper frem fra sine gjemmesteder før det er blitt natt, og alle mennesker med en anelse fornuft i kroppen har gått å lagt seg.

Oi, der hørte jeg noe om innlevering og karakterer, så jeg må kanskje følge litt med nå. Lover å kommer sterkt tilbake når det plutselig en dag skjer noe som er verdt å skrive om!

24. november

Jeg beklager at jeg er så utrolig lite flink til å blogge, men jeg har en god unnskyldning, jeg lover! Jeg har nemlig prøvd noe nytt:
Følge med i timene!
Å gud, jeg sitrer av spenning!

…jeg holdt ut i en time med prat om vanndråper, men så var det nok, og jeg fallt tilbake til gamle synder …men ikke skyld på meg. Skyld på facebook! Ikke min feil at det skjer mer der enn i timen…

Ellers er det ikke mye å fortelle. Det går i skole stort sett hele tiden. De siste tre ukene har vært ca slik: skole-middag-lekser-puslespill-soving, hveeeer jævla dag. Har en følelse dypt inn i hjerteroten om at livet mitt er like spennende som en studie av meitemark, og du kan helt sikkert bekrefte at dette stemmer, men før du sier noe som helst: det har komt noe godt ut av dette også – Vi har komt griselangt med puslespillet!!
Og noe annet gøy er at i dag er det bare en mnd igjen til julaften. Jeg G-L-E-D-E-R meg! Skal på førjulsfeiring på Tasta, hos min kjekke storesøster Kakka. Vi skal se polarekspressen, mens vi koser oss med julegodteri. Yay!