Juleferie!

Nå er det mandag, første og siste skoledag denne uka, før juleferien! Herlighet, det skal bli nydelig! I natt setter Rebecca og jeg kursen hjemover for å feire jul der. Vi brukt en evighet på å måke snø i går for å få løs bilen til Rebecca, for hjem, det skal vi! Vi kledde på oss etter alle kunstens regler, men til tross for at Rebecca jobber på en skobutikk, har vi ikke et eneste brukbart par med vintersko. Vi endte derfor opp med å ta på oss høyhælte støvletter, fordi de var de eneste vi kunne finne som gikk høyt nok opp på foten til at det ikke ramla snø nedi.
Når alt dette var unnagjort måtte vi over til naboen for å låne spade og snømåke, så var det bare å sette i gang. Det tok ikke særlig lang tid før vi ble demotiverte og iskalde, men vi klarte sånn omtrent å grave ut den kjære bilen til Rebecca. Da var det duket for en røykepause, så vi gikk opp til veien, for hvile oss litt der. Og alle som klager på at det er dårlig å røyke: i dette tilfellet var det faktisk bra! Hadde vi ikke gått for å ta den røykepausen hadde vi aldri sett mannen som kjørte forbi i mini-måke-maskinen sin, og som etter ivrig kroppsspråk fra Rebecca sin side, bestemte seg for å stoppe å høre hva vi trengte hjelp med. Etter litt overtalelse, og store mengder smil og sjarm øsende ut fra Rebecca og meg, måkte han like godt hele parkeringsplassen vår. Hah, det var sikkert våre vakre sko som sjarmerte han i senk. Ikke kom her å si at å måke snø i høyhælte støvletter ikke har sine fordeler!
Men uansett, snøen forsvant, bilen kom seg løs og vi er klare til å sette kursen mot Sauda om intet mindre enn …ca 16 timer! Yay!
Og det må jeg ikke glemme! Når vi gikk for å levere tilbake snømåka og spaden hos våre hyggelige naboer, spurte nabokona, når vi sto i døra, kalde som to ispinner og skikkelig slitne: “…om dere liker kake?”
Rebecca var ikke sen til å skrike, på en så diskré måte som skriking kan gjøres, at JA, det gjør vi så visst! Så da fikk vi med oss en hel kake som hun hadde bakt, for spise den selv kunne de ikke, man ble feit av slikt!

Rebeccax2 & Linda

So this is christmas

Kun to uker igjen til jul!
Noen i klassen min nevnte i dag at de ikke hadde et fnugg av julestemning. Hvilken verden lever de i?
Det har snødd (hvertfall hjemme i Tengesdal), du finner julepynt, julemat, juledill og juledall overalt hvor du snur deg. Jeg bor faktisk ved siden av juletremarkedet, der de har verdens største oppblåsbare julenisse. Hihi, kommer i god stemning bare av å titte ut vinduet  jo! …så julestemning er ikke noen mangelvare hos meg hvertfall. Ikke hos min kjære samboer Rebecca heller som insisterte på å dekke hver centimeter av stuearealet vårt med julepynt (ok, jeg var kanskje like ivrig som henne, men uansett…).
Og i hele går gikk jeg rundt å nynnet på Askepot-sangen, mens jeg spiste hjemmebakte julekaker og planla de siste gaveinnkjøpene før julefeiringen setter i gang i Tengesdal.

JEG GLEDER MEG SÅ SYKT!

7. desember

Jaok, så har jeg ikke blitt hakket bedre til å blogge. Jeg er rett og slett skremmende slakk på det feltet, men det har sin naturlige forklaring: det er kaldt (noe som resulterer i at jeg blir lat og tiltaksløs), jeg er skolelei (altså drittlei av å skrive) og det er en million ting som må gjøres før jul (og da er ikke blogging høyt oppe på prioriteringslista). Men nå sitter jeg i sosiologien, har hellt innpå en liter kaffi, har holdt på å sovne 14 ganger, og har beklagelig nok fortsatt 50 min igjen av timen. Føles som om jeg allerede har vært her i et halvt døgn. Kan ærlig si at mandag ikke er min favorittdag.
En grunn til at denne mandagen er hakket verre enn til vanlig, kan være fordi jeg og Rebecca var i Oslo fra torsdag til søndag, i en leilighet med 5 sprø gutter, og at det hele tiden skjedde så mye at det var liten tid til soving. …okay, det skjedde ikke noe HELE tiden. Fifa teller ikke som en aktivitet. Det kan kun klassifiseres som fritidsproblemer av ytterste grad. Dette etter en nøye studie over flere timer, der mitt største problem var å holde meg våken, siden fifa-entusiastene tydeligvis ikke kryper frem fra sine gjemmesteder før det er blitt natt, og alle mennesker med en anelse fornuft i kroppen har gått å lagt seg.

Oi, der hørte jeg noe om innlevering og karakterer, så jeg må kanskje følge litt med nå. Lover å kommer sterkt tilbake når det plutselig en dag skjer noe som er verdt å skrive om!

24. november

Jeg beklager at jeg er så utrolig lite flink til å blogge, men jeg har en god unnskyldning, jeg lover! Jeg har nemlig prøvd noe nytt:
Følge med i timene!
Å gud, jeg sitrer av spenning!

…jeg holdt ut i en time med prat om vanndråper, men så var det nok, og jeg fallt tilbake til gamle synder …men ikke skyld på meg. Skyld på facebook! Ikke min feil at det skjer mer der enn i timen…

Ellers er det ikke mye å fortelle. Det går i skole stort sett hele tiden. De siste tre ukene har vært ca slik: skole-middag-lekser-puslespill-soving, hveeeer jævla dag. Har en følelse dypt inn i hjerteroten om at livet mitt er like spennende som en studie av meitemark, og du kan helt sikkert bekrefte at dette stemmer, men før du sier noe som helst: det har komt noe godt ut av dette også – Vi har komt griselangt med puslespillet!!
Og noe annet gøy er at i dag er det bare en mnd igjen til julaften. Jeg G-L-E-D-E-R meg! Skal på førjulsfeiring på Tasta, hos min kjekke storesøster Kakka. Vi skal se polarekspressen, mens vi koser oss med julegodteri. Yay!

5. november

Nå sitter jeg på båten fra Sauda til Stavanger. Det er så lite spennende som det er mulig å få det. Jeg kan lett komme på minst 43 ting som er mer spennende enn å sitte akkurat her …ikke det at jeg klager.
Faktisk så var det mer action på legekontoret i Sauda i dag, og det sier ganske mye. Folk går jo helt berserk for å få klørne sine i denne svineinfluensa-vaksinen! Personlig kunne jeg ikke brydd meg mindre… Det gjorde vondt, det gjør fortsatt vondt og jeg måtte vente i eeeeevigheter før jeg fikk komme inn. Hva er attraktivt med det folkens? Absolutt ingenting.
Dessuten har jeg helt sikkert hatt den dritten allerede uten å ha merket det, og er sikkert super-imun, noe som vil si at jeg gjorde det forgjeves. Men det roet hvertfall nervene til mamma, som springer rundt med antibak og tror at vi alle kommer til å dø.

Men over til noe helt annet: jeg googlet Sauda for å lete etter noen lekre bilder av den flotte byen, men det første som kom opp var faktisk mye bedre enn forventet!
Bare ta en titt selv:

Julie og meg (og en gjeng randoms i bakgrunnen) på audition en gang i våre glansdager. Jeg blir varm helt inn i hjerteroten! Julie, jeg savner deg!

“Strange how hard it rains now”

“It’s hard to listen to a hard hard heart
Beating close to mine
Pounding up against the stone and steel
Walls that I won’t climb
Sometimes a hurt is so deep deep deep
You think that you’re gonna drown
Sometimes all I can do is weep weep weep
With all this rain falling down”          

    Rain – Patty Griffin

Oi! Jeg snubla plutselig over den sangen i dag. Jeg har ikke hørt den siden sist jeg var i Portugal. Da spilte vertsmammen min den om og om igjen i bilen hele veien frem og tilbake til Spania. Hun hadde fått helt dilla, og sang med av fulle lunger, til tross for at hun ikke fatter en dritt engelsk og uttalte alle ordene helt feil. Haha, det hadde en viss underholdningsverdi, det skal jeg innrømme, men etter et par timer var jeg rett og slett bare jævlig lei…
Uansett fikk dette meg til å savne henne. Takk og lov for at det ikke er sååå lenge til jeg reiser ned dit igjen. Gleder meg!

Jeg er så trøtt, så trøtt. I dag når alarmen ringte for 84. gang, innså jeg at det var nøyaktig 7 min til bussen min gikk, så da ble det plutselig en voldsom fart på meg, til tross for at jeg var for trøtt til å åpne øynene helt opp.
Mot alle odds nådde jeg bussen, kom meg tidsnok til skolen og jeg sitter nå å halvsover til en film om vikingene i en så dårlig start på dagen som eldre historie.
Grunnen til at jeg er så utrolig trøtt i dag kan ha noe å gjøre med gårsdagens  tur til Oslo.  Skulle en snartur innom en lege der, så det ble mye stress med fly og tog for å komme frem og tilbake, i tillegg klarte vi å presse litt shopping inn i timeplanen, og det tar på det. Nå selges høstvarene ut til halv pris overalt i de ulike butikkene, og alle går amok med en gang de kan skimte et tilbudsskilt, så det gjaldt å presse seg frem med albuene og håpe på det beste.
Både jeg og mamma overlevde, og om fem uker returnerer jeg til Oslo, så jeg fikk ikke helt skrekken.
Noe jeg derimot er mer redd for er svineinfluensa-vaksinen! Jeg hater sprøyter og nåler (jada, jeg vet jeg har tatoveringer, men det er ikke det samme…), og jeg har beklagelig nok fått innkallelse til vaksinering, så der må jeg neste uke…
So tell me, er det noen av dere som har tatt vaksinen? Og viktigst av alt: gjør det vondt?

Å jul med din glede

 

 

Jeg fikk plutselig fryktelig lyst på julebrus og pepperkaker,
men kanskje det er litt tidlig?

…og der var helga over. Den er absolutt ikke lang nok til å fordøye en hel uke med skole og stress. Jeg er veldig lite klar for å stå opp før syv i morgen for å stresse avsted til skolen. For det første kommer det til å være så grusomt kaldt at jeg kommer til å kle på meg alt jeg har av klær i skapet mitt, for så å dø av varme når jeg endelig kommer frem. Så er det en uendelig rekke med langtrukne skoletimer før vi topper hele dritten med en spanskprøve jeg kommer til å stryke på med glans. Gleder meg til jeg har fått den deilige følelsene av fiasko i boks. Kommer til å bli en gledens dag når jeg får den besvarelsen tilbake… Så for å lade opp til morgendagens hendelser har jeg tilbrakt halve kvelden i senga til Rebecca, der vi hadde en liten jentekveld med sladder, en røyk, godteri, brus og god mat. Etter det antar jeg at jeg er klar til å takle stort sett alt …jeg fikk hvertfall inspirasjon til å rydde klesskapet mitt, og for å si det sånn, det er ikke hver dag det skjer!

 

En dårlig kombinasjon

Gi meg arbeid som innebærer en kniv eller andre skarpe gjenstander, så får du dette resultatet: